Arvelige sykdommer

Med arvelige sykdommer menes sykdommer som er helt eller delvis arvelig er belastet, dvs. sykdommer som i en viss utstrekning arves fra aner til avkom.

• Albuleddsartrose (AA) er arvelig disponert, men kan trolig utløses eller forverres gjennom kostholdet.
• Atopi er en arvelig disponert allergi som er kronisk/tilbakevendende og forårsaker kløe i huden.
• Epilepsi kan være en arvelig disponert sykdom, men den er heldigvis ikke veldig hyppig.
• Hofteleddsdysplasi (HD) er arvelig disponert, men kan trolig utløses eller forverres gjennom kostholdet.
• Kreft er den mest vanlige årsaken til at hunder dør, og den er ofte arvelig disponert.
• Øyelidelser hos hund forekommer i en rekke varianter og kan i verste fall føre til både blindhet og død dersom de ikke blir behandlet i tide. Mange er arvelig belastet.

Overførbare sykdommer

Med overførbare sykdommer menes sykdommer som overføres via smitte i form av virus og/eller bakterier.

• Flåttbårne sykdommer (som f.eks. borreliose, anaplasmose og skogflåttencefalitt) overføres via flåttbitt.
• Furunkulose eller byllesyke er en infeksjon i huden som skyldes stafylokokk-bakterier.
• Hundepest eller parvovirus smitter ved kontakt hunder i mellom eller ved kontakt med avføring. Sykdommen skyldes et virus som angriper tarmslimhinnen.
• Kennelhoste eller parainfluensa er en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier og skyldes både virus og bakterier.
• Leptospirose forårsakes av bakterier som kalles leptospira spp.
• Rabies eller hundegalskap skyldes et virus som overføres med spytt, f.eks. via bitt.
• Smittsom leverbetennelse (HCC) eller virushepatitt (hepatit contagiosa canis) skyldes et virus kalt adenovirus 1 og smitter gjennom dråper via munn/nese eller gjennom avføring og urin.
• Valpesyke eller distemper skyldes et såkalt paramyxovirus som oftest starter med å ramme luftveiene.

Andre sykdommer

• Coprophagia er en sykdom som gjør at noen hunder spiser sin egen eller andres avføring. Man vet ikke om sykdommen er arvelig belastet eller ikke. Noen mener at den også kan være relatert til mangelsykdommer.
• Fedme hos hunder kan lede til flere alvorlige livsstilslidelser. Fedme kan til en viss grad være arvelig belastet, men i de fleste tilfeller er det et resultat av et misforhold mellom inntak og forbruk av energi.
• Innbilt svangerskap er hormonelt belastet og inntreffer gjerne etter en løpetid.
• Livmorinfeksjon eller pyometra er en lokal betennelse inni livmoren som gjerne opptrer innen 3 måneder etter siste løpetid. Det finnes 2 former (åpen og lukket), hvorav lukket kan være akutt livstruende.
• Magedreining er en akutt livstruende tilstand som krever øyeblikkelig hjelp av veterinær.

Forgiftninger (farlig føde)

Endel (menneske)mat og godsaker (såkalt snacks) som vi mennesker liker, og til og med i noen tilfeller anser som sunn, kan være direkte livstruende for hunder. Alle kjemikalier må også regnes som farlige for hunder, dersom ikke annet er spesielt notert. Noen kjemikalier er imidlertid farligere enn andre, spesielt de hunden kan mistolke.

• Druer og rosiner  kan være livsfarlig for hunder, selv om vi ser på de som aldri så sunne for mennesker.
• Humle (Humulus lupulus) kan føre til akutt hypotermi hos hunder. Spesielt mynder ser ut til å være overfølsomme, men alle hunder bør holdes vekk fra denne planten (selv etter at den har vært benyttet til produksjon av øl).
• Kalkunskinn kan forårsake akutt betennelse i bukspyttkjertelen (akutt pancreatitt), noe som ofte medfører døden hos hunder.
• Kepaløk (vanlig løk) , og til en viss grad også hvitløk, kan være livsfarlig selv i små mengder for hunder.
• Rottegift er svært farlig og ofte (dessverre) lett tilgjengelig. Giften inneholder et antikoagulantia som kan føre til innvendige blødninger og død. Søk umiddelbaret til veterinær.
• Sjokolade og kakao (les mer på disse sidene) kan være direkte livstruende for hunder.
• Spylervæske (frostvæske) er i så måte et av de farligste kjemikaliene vi omgir oss med, fordi hunder opplever den som søt og velluktende. Den er dessuten lett å søle ut, fordi påfylling til spylertanker o.l. ofte sitter slik at dette lett skjer. For en hund kan imidlertid bare en liten mengde være nok til at den dør, om den ikke får hjelp svært raskt. Hos veterinær behandles ofte dyra med antibrekkmiddel og flytende kullfiber, som trekker opp eventuelle rester. Går det for lang tid kan imidlertid nyrene svikte p.g.a. krystalliseringen som skjer.
• Trykkimpregnert treverk (CCA-impregnert, forbudt i Norge) inneholder tildels store mengder ,giftige tungmetaller som kopper (Cu), krom (Cr) og arsen (As). Hunder som tygger på treverk er i risikogruppen.
• Valnøtter (Juglans spp.) mistenkes å ha sammenheng med blærestein hos hunder.

Albueleddsartrose (AA), tidligere også kalt albueleddsdysplasi (AD), er en samlebetgnelse på flere feilutviklinger som kan skje i leddbrusken i albueleddet hos blant annet hundedyr. De vil etter hvert gi smerter og forkalkninger (artroser). Alvorligheten av symptomer avhenger også av graden av feilutvikling og miljøfaktorer.

AA er arvelig belastet, noe som spesielt utsetter tamhundraser for stor risiko om det avles på hunder som alt er diagnostisert med sykdommen. Norsk Kennel Klub har derfor innført spesielle retningslinjer for hunder med AA som er stambokført i stambokregisteret, blant annet med hensyn til hundeutstilling og avl

Atopi

Atopi er en arvelig disponert allergi som er kronisk/tilbakevendende og forårsaker kløe i huden. Fordi denne disposisjonen er genetisk bestemt, bør ikke slike hunder brukes i avl.

Allergi

Allergi er overømfintlighet mot et allergen i omgivelsene. Det kan f.eks. være et protein i pollen eller noe annet. Hunden kommer i kontakt med allergenet det er allergisk mot gjennom kontakt med huden, innånding eller via fordøyelseskanalen, og reaksjonen fra immunforsvaret fører til symptomer som kløe (mest vanlig) og elveblest. Allergi er en sykdom som utvikler seg over tid.

Symptomer

Kløen starter gjerne i ung alder og er ofte kronisk (tilbakevendende). Kløe kan føre til at huden blir fortykket, hårløs, får åpne sår og etter hvert betennelse i de affiserte områdene. Noen raser kan se ut til å være mer disponerte enn andre, f.eks. schäferhund (ref. schäferkløe), retrievere, terriere, settere m.fl.

Diagnostisk

Veterinæren stiller gjerne diagnosen på grunnlag av pasientens sykehistorie og en grundig klinisk undersøkelse. Sykdommen regnes som uhelbredelig. Utfordringen ligger derfor i å holde symptomene i sjakk og hindre nye utbrudd.

Tiltak/medisinering

Om ikke allergien lar seg kontrollere uten bruk av medisiner har kortisonpreparater gitt gode rassultater på kort sikt. Langvarig bruk av kortison kan imidlertid gi alvorlige bivirkninger, og bør derfor unngås. Når kløen er under kontroll, kan antihistaminer være effektivt for å forebygge nye utbrudd. I tillegg finnes det kløedempende bademidler som kan hjelpe.

Slik allergi kan være svært plagsomt for hunden, og ofte føre til sekundære infeksjoner. Over tid kan sykdommen også føre til atferdsendringer, som usikkerhet og aggresjon. Mange velger å avlive hundene sine om graden av allergi er så stor at dette skjer.

Ordet allergi kommer fra gresk; Allos = forandret, og Ergos = reaksjon. Allergi betyr således forandring i kroppens reaksjonsmåte på de i våre omgivelsers naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer.

Allergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. En form for overfølsomhet som skyldes spesielle forandringer i kroppens immunforsvar. Allergi kan imidlertid utløse ulike sykdommer og plager.

Med atopi forstår vi en arvelig betinget evne til å danne for mye av visse stoffer i kroppens forsvarssystem. Dette kan i sin tur føre til allergiske reaksjoner.

Man regner med at ca. 30-40% av befolkningen lider av en eller annen form for allergisk lidelse. Siden 1960 har allergiske sykdommer økt dramatisk, spesielt blant barn og unge.

Mest kjente former for allergi er; høysnue, astma og eksem.

Det er trolig flere forhold som bidrar til økningen av allergiske lidelser. Flere og flere mennesker oppholder seg innendørs i større deler av døgnet enn tidligere. Både ute- og innemiljø, livsstilsendringer og personlig hygiene nevnes som viktige årsaker. Vårt forsvarssystem modnes allerede i fosterstadiet og utvikler seg videre i møtet med omverdenen. «Vanlige» infeksjoner kan således være av stor betydning for en normal utvikling av dette systemet. En for «steril» livsførsel kan likeledes kunne føre til en endring i retning økt allergiforekomst . Dette forholdet sammen med økende luftforurensning kan være noen av de viktigste årsaker til den kraftige økningen i allergier.

Symptomer

De mest vanlige symptomene ved allergi er :

• Lunger: tetthetsfornemmelse, hoste, piping i brystet, vær oppmerksom på at enkelte kombinasjoner med matvareintoleranse og anstrengelse kan gi allergiske symptomer i de nedre luftveier.
• Nese: tetthet, renning, kløe og nysing.
• Øyne: rødhet, kløe, tåring
• Svelg: kløe
• Hud: kløe, rødme og evt. vabler.
• Generelle symptomer i form av trøtthet og uopplagthet kan ofte være et ledsagende symptom.

Epilepsi forekommer hos ca 1 % av våre hunder viser en studie foretatt ved Norges veterinærhøgskole. Det kan se ut til at noen raser kan være mer disponerte enn andre, f.eks. golden retriever.

Årsak

Årsakssammenhengen til epilepsi kan være vanskelig å definere, men alt fra forgiftninger, stress, mosjonsrutiner og medisinbruk kan ligge bak som en utløsende faktor. Arv kan heller ikke avskrives.

Symptomer

Merkelig adferd, plutselig rastløshet, stirrende tomt blikk, apatisk slikking eller tygging og vinglete bevegelser m.m. kan være tidlige tegn på et anfall. Hunden kan så falle om kull og få ukontrollerbare spasmer i kroppen og sikle. I noen tilfeller kan den urinere eller få ukontrollert avføring. Det hele står gjerne på i kun kort tid.

Medisinering

Dersom anfallene kommer med flere måneders mellomrom er det vanligvis ikke nødvendig med noen behandling, men om de kommer med stadig kortere intervaller bør du oppsøke veterinær. Krampestillende medikamenter som Epinat, Fenemal og Mysolin er vanlig å gi, forsøksvis også hormonell behandlig til tisper som får anfall i forbindelse med løpetid.

Kilde: Astrid Indrebø, veterinærkonsulent i Norsk Kennel Klub

Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene og kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.

Årsak

Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

Det pågår nå en stor undersøkelse ved Norges veterinærhøgskole: Fôring, veksthastighet og skjelettsykdommer. Denne undersøkelsen tar blant annet sikte på å få mer kunnskap om miljøfaktorer som påvirker utviklingen av skjelettsykdommer som HD. I undersøkelsen inngår til sammen ca 650 hunder av rasene leonberger, irsk ulvehund, labrador retriever og newfoundlandshund som følges fra fødsel til de er 2 år - i sitt naturlige hjemmemiljø.

Kilde: Anne Stuhaug (Legemidler og Samfunn)

Kreft er enda vanligere hos hund enn hos menneske. Riktignok varierer det rasene imellom hvilke kreftformer som opptrer mest hyppig, men en eller annen svulstdiagnose stilles hos omtrent en tredel av alle hunder som obduseres ved Norges veterinærhøgskole (uansett hva som forårsaket hundens død).

Dette er kreft

Kreft er en sykdom som skyldes ukontrollert deling av celler i kroppen. Celler er de små byggesteinene i alt kroppens vev, og som sammen danner kroppens organer. Den ukontrollerte delingen som skjer ved kreftsykdom gjør at det vokser frem en samling celler som kan gi lokale hevelser eller «kuler», disse kalles tumorer eller svulster. Det kan også være som i blodkreft der frie kreftceller spres i sirkulasjonssystemene rundt om i kroppen. Tumorer eller svulster betyr ikke kreft, men betyr egentlig «kul» eller «hevelse». En tumorer kan være godartet eller ondartet.

Kreftformer

Med visse unntak, som at hunden får lite lungekreft og mage-/tarmkreft, får hunden i stor grad samme typer kreft som mennesket. Beinkreft er vanligere hos hund enn hos menneske. Mest vanlig er jurkreft (brystkreft) og beinkreft (osteosarkom), men også kreft i kjønnsorganer, lymfeknuter og lymfevev er sykdommer man ser jevnlig hos hunder. Enkelte raser ser dessuten ut til å være mer disponert for visse kreftformer. Schäferhund og schäferblandinger er i så måte mer utsatt for arvelig nyre- og hudkreft, og kreft i milten. Boxer er utsatt for jurkreft. Store hunderaser er mer utsatt for beinkreft osv.

Cushings syndrom

Cushings syndrom (kortikal binyretumor) kalles også cushings sykdom. Symptomene er økt drikke- og matlyst, fettansamling i buken og nedbrytning av muskulatur, dårlig pels, sekundære infeksjoner og genrell nedstemthet.

Sykdommen skyldes for høyt nivå av kortison i kroppen, som regel (i ca. 85% av tilfellene) p.g.a. godartede svulster på hypofysen. Dette fører til at binyrebarken sekundært produserer for mye kortison. De resterende 15% har primære kortison-produserende svulster i binyrebarken. Slike svulster opereres gjerne, forutsatt at de ikke er for store eller har spredt seg til andre organer.

Omkring 80% av hundene blir friske med behandling, mens ca. 20% får komplikasjoner eller lar seg ikke regulere.

Øyelidelser hos hund forekommer i en rekke varianter og kan i verste fall føre til både smerter, blindhet og død dersom de ikke blir behandlet i tide. Mange er også arvelig belastet, men graden av arvelighet kan variere rasene i mellom.

Mistanke om øyelidelse

Har du mistanke om at hunden din har en øyelidelse bør du få den øyenlyst hos en spesialist. Ta kontakt med din lokale veterinær og be om råd.

Sykdommer i øyet

CEA (collie eye anomaly)

CEA er en medfødt arvelig sykdom som nedarves recessivt. Den skyldes en feil i dannelsen av strukturene i de bakre delene av øyet. Graden av øyeforandringene kan variere fra små defekter som ikke medfører synsproblemer, til alvorligere komplikasjoner med nedsatt syn eller blindhet.

Forandringene ved CEA kan deles inn i 4 grupper:

1. CRD = Chorioretinal dysplasi
2. Colobom
3. Retinalløsning
4. Intraokulær blødning

CRD (chorioretinal dysplasi)

CRD gir forandringer i begge øyne hos de hunder som råkes av sykdommen. Øyets bakgrunn undersøkes med oftalmoskop for diagnostering.

Forandringene kan sees som et større eller mindre område med mangel på pigment i pigmentepitelet og med unormale blodkar i chorioidea til side for synspapillen. Forandringene er til stede fra fødselen av, og øker ikke med alderen. Hos 7-8 uker gamle valper maskeres forandringene av pigment når retina forandrer farge i 3-måneders alderen, slik at det ikke lenger er mulig å se defektene.

CRD har liten eller ingen betydning for hundene, og fører ikke til senere komplikasjoner. Hunder med små forekomster av CRD kan brukes i avl, men bør pares med hunder som er sykdomsfrie.

Colobom

Colobom er en defekt i synspapillen, i området der synsnerven går ut fra øyet, eller i området like ved synspapillen. Defekten kan være til stede i ett eller begge øynene. I en større eller mindre del av papillen oppstår det en fordypning med unormale strukturer i synsnerven. Små colobomer gir ikke nevneverdige synsproblemer for hunder, men større defekter kan føre til nedsatt syn og blindhet. Store defekter kan dessuten forårsake forskyvning av retina fra fødselen av, eller retinalløsning. Normalt er det en fordypning i midten av synspapillen, og det kan iblant være vanskelig å skille disse normale fordypningene fra colobomer. Små colobomer kan være vanskelig å oppdage i 7-8 ukers alder. Det anbefales ikke avl på hunder med denne sykdommen.

Cornea dystrofi

Cornea dystrofi er en ikke-arvelig fettdeposit-variant som kan ha sammenheng med kostholdet. Den framstår som flekker på hornhinnen. Flekkene består av kalsiumkrystaller eller kolestrol. Sykdommen kan forsvinne av seg selv etter en tid. Noen mener sykdommen har sammenheng med kostholdet, og at tispas (mangel på riktig) kosthold er årsaken til at noen valper fødes med sykdommen.

Crystalline cornea dystrofi

Crystalline cornea dystrofi er en arvelig disponert variant av cornea dystrofi (ovenfor) som sjelden fører til blindhet, men enkelte hunder kan få nedsatt syn. Sykdommen oppstår vanligvis i alderen 6-18 måneder og utvikler seg sakte, men den kan også oppstå senere.

Grønn stær (glaukom)

Glaucom (arvelighet er ikke utredet skikkelig) oppstår når forholdene mellom produksjon og absorpsjon av kammervæsken i øyet endres slik at trykket inne i øyet (det intraokulære trykket) stiger over normalt nivå. Primært glaucom skyldes unormale forhold i vinkelen mellom hornhinnen og regnbuehinnen (iridocornealvinkelen), der avløpet av kammervæske normalt skjer. I iridocornealvinkelen er det et fint nettverk av tråder som holder vinkelen åpen. Disse trådene kan være feilutviklet, og vinkelen er trangere enn normalt inntil den til slutt kollapser. Mer sjelden er glaucom som skyldes dreneringsdefekter i en åpen vinkel.

Glaucom er en akutt sykdom som krever rask behandling med trykksenkende og pupillkontraherende midler for å unngå at det blir varige skader på øyet. Ubehandlet blir etter hvert øyeeplet forstørret, det blir skader i retina og hunden blir blind. Sekundært kan det utvikles uveitt (betennelse i iris) eller linsen kan luksere (løsner fra sin normale plass). Øyet bør amputeres om det er ødelagt p.g.a. glaucom og hovent, slik at hunden lider.

Grå stær (katarakt)

Katarakt er arvelig disponert. Symptomene på katarakt er en fortetning (uklarhet) i den ellers glassklare øyelinsen. Katarakt kan skyldes en skade på øyet, stoffskiftesykdom (f.eks. diabetes), forgiftning eller infeksjon. Sykdommen kan være sekundær (f.eks til PRA). Den kan føre til begrenset syn eller i verste fall total blindhet.

Intraokulær blødning

Intraokulær blødning er blødning i det indre øyet. Sykdommen kan sees som en komplikasjon til CEA. Graden varierer, fra små blødninger i små kar som ligger i tilslutning til retina, og som bare kan oppdages ved oftalmoskopi, til store blødninger hvor hele øyet fylles med blod.

Blodmengden i øyet kan variere fra dag til dag, men forsvinner vanligvis aldri helt igjen. Blødningen fører ikke til trykkstigning i øyet eller smerter for hunden. Det anbefales ikke avl på hunder med denne sykdommen.

PPM (persisterende pupillmembran)

I en periode i fosterstadiet mens øyet dannes, er pupillåpningen lukket av en membran. Før fødsel tilbakedannes membranen, slik at det blir en åpning i regnbuehinnen - pupillåpningen. Små rester av membranen kan ofte observeres med spaltelampe også etter fødsel og har som regel ingen betydning for hunden. I noen tilfeller er imidlertid membranrestene større og kan observeres direkte. De kan opptre som strenger på tvers av pupillåpningen eller de kan hefte seg til linsen eller baksiden av hornhinnen. Defekter i synsnerven har også vært observert sammen med denne tilstanden.

PPM er en medfødt defekt som normalt ikke vil endre seg med alderen, men når øyet vokser kan defektene i linse og hornhinne bli relativt mindre. Arvelighet er ikke fastslått. Endringer bør kontrolleres, selv om det ikke har avlsmessige konsekvenser.

PRA (progressiv retinal atrofi)

PRA nedarves recessivt og har per dags dato ingen effektiv behandlig. Symptomene er redusert mørkesyn og etter hvert nattblindhet. PRA angriper først netthinnens staver (cellene som oppfatter svakt lyset i skumring og demring og når lysforholdene ellers er dårlige). Redusert synsoppfatning fører til at øyet kompanserer lyset ved hjelp av pupilldilatasjon (store pupiller som ikke trekker seg sammen i sterkt lys). Dette, sammen med en økt refleks på netthinnen, fører til at hundens øyne skinner i grønt eller gult under spesielle lysforhold. Siste fase av denne sykdommen fører til blindhet. Hunder som har PRA får også ofte katarakt (grå stær).

Retinalløsning (netthinneløsning)

Retinalløsning kan oppstå som følge av CEA. Den kan være medfødt eller skje spontant i løpet av hundens 2 første leveår. Retina kan løsne delvis, slik at et område velver seg frem, eller det kan skje en total løsning som fører til blindhet på det affiserte øyet. Det anbefales ikke avl på hunder med denne sykdommen.

Sykdommer i øyelokket

Feilstilte/overtallige øyenhår (feilstilte cilier)

Dette er øyenhår som ikke vokser fra normal plass og vender inn mot øyets slimhinne og hornhinne og skaper irritasjon. Symptomene varierer etter cilienes retning. Økt tåreflod, sammenknipning av øyelokkene og hornhinnebetennelse kan være symptomer på slike problemer. I alvorlige tilfeller kan det oppstå dype sår i hornhinnen og betennelse i regnbuehinnen.

Ekstra rad med øyenhår (distichiasis)

Distichiasis er betegnelsen på en ekstra rad med øyenhår som skaper irritasjon i øyet. Hårene kan fjernes gjennom å ødelegge hårsekkene ved brenning, kuldebehandling eller gjennom et kirurgisk inngrep. Hårene kan også være så myke og små at de ikke skaper irritasjon.

Ektopiske cilier

Ektopiske cilier er en tilstand der enkelte, ekstra øyenhår sitter 2-6 mm innen for øyelokkskanten, på innsiden av det øvre øyelokket. De er gjerne rettet direkte inn mot hornhinneflaten og kan forårsake sterk irritasjon, som kan resultere i betennelse og sår på hornhinnen. Problemet kan fjernes kirurgisk.

Trichiasis

Trichiasis er en tilstand der normalt plasserte øyenhår har feil retning. De kan irritere øyets slimhinne og hornhinne. Årsaken til sykdommen er som oftest arr etter en tidligere skade i øyelokkskanten. Problemet kan fjernes kirurgisk eller gjennom brenning.

Kilde: Norsk zoonosesenter

Flåttbårne sykdommer kalles også med et samlebegrep for zoonoser (infeksjonssykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker) og er en såkalt vektorbåren sykdom. De smitter via blodsugere som flått og mygg og kan forårsake alvorlige sykdommer hos både dyr og mennesker.

I Norge er det arten skogflått (ixodes ricinus), også kalt skogbjørn, skaumann, hantikk, hundeflått, stygging, krekse, skogtroll, kinn, orrelus m.m., som kan overføre flåttbårne sykdommer.

Borreliose

Borreliose, også kalt lymes sykdom, forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi. Smågnagere, fugler og hjortedyr er viktige vertsdyr for bakterien. Smitten finnes spesielt hos flått i kystområdene på begge sider av ytre Oslofjord, i Telemark og i Aust-Agder og Vest-Agder. I disse områdene er om lag en tredjedel av flåtten bærere av bakterien. Risikoen for smitte er likevel liten, og ikke alle som blir smittet utvikler symptomer. Det mest typiske symptomet er utvikling av et rødfarget, ringformet utslett rundt bittstedet, vanligvis 10–14 dager etter bittet. Dette kan være kombinert med influensalignende symptomer. Symptomene kan utvikle seg til muskel- og leddsmerter, samt nervøse symptomer som lammelse. Sykdommen kan være svært langvarig og bør behandles med antibiotika. Hund, hest og katt kan smittes, og spesielt hund og hest kan utvikle sykdom. Parasitten kan overføres fra dyr til mennesker. Dette kan unngås ved at dyrene behandles med spesielle midler mot flått.

Anaplasmose

Anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose) forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum. Sykdommen var tidligere kun kjent som en dyresykdom som kunne ramme hest, hund, katt, storfe og sau (sjodogg), men de siste årene er sykdommen også påvist hos mennesker. Den naturlige smittekilden for bakterien er ukjent, men gnagere, sau og hjortedyr er mulige kandidater. Sykdommen er vanligvis symptomfri hos mennesker, men milde influensalignende symptomer kan forekomme. I sjeldne tilfeller utvikles lungesymptomer, nyresvikt og nervøse symptomer. Hos hund og sau er det beskrevet kroniske infeksjoner. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

Skogflåttencefalitt

Skogflåttencefalitt er meningitt forårsaket av et flavivirus, kalt TBE-virus (såkalt tick borne encephalitis). Viruset finnes først og fremst hos smågnagere, og kan smitte til mennesker via flåttbitt. Forekomsten av sykdommen er geografisk begrenset. I Norge har det vært noen få tilfeller i Mandal-området og på Tromøy (1997–2003), mens i Sverige finnes smittestoffet utbredt langs kysten av Østersjøen. I et rammet område vil kun en liten andel (0,1–5 %) av flåtten være bærere. Symptomene er først influensalignende med feber, hodepine og muskelsmerter. Etter en symptomfri periode inntrer symptomer på hjernebetennelse, som kan være dødelig, hos omtrent en tredjedel av pasientene. Det er ingen spesifikk behandling, men forbyggende vaksine er tilgjengelig. Også dyr, som hund, kan smittes av viruset, men synes ikke å bli syke.

Furunkulose eller byllesyke hos hunder er en infeksjonslidelse i huden som skyldes stafylokokk-bakterier. Bakteriene finnes normalt i små mengder på huden, men hos enkelte dyr klarer de å trenge gjennom hudbarrieren og forårsake betennelse. Snakk med veterinæren om vaksinering.

Symptomer

Det vanligste symptomet er byller i huden og underhuden som inneholder puss. Dette forårsaker som regel kløe, noe man kan se gjennom at hunden slikker seg unormalt mye. Av og til sprekker byllene opp slik at pusset kommer ut. Byllene kan opptre overalt på kroppen, men oftest på potene mellom tærne, i hoderegionen eller nedover på beina. De fleste hunder er ikke allment påkjent, men i alvorlige tilfeller kan hunden ha smerter når den beveger seg.

Hundepest eller parvovirus er en av de vanligste virusinfeksjonene hos hund og det er periodevise epidemier i Norge. Vaksine er effektivt preventivt, men det finnes ingen medisin om sykdommen alt har brutt ut. Da gis bare symptomatisk behandling (væske intravenøst).

Smitte

Parvovirus er svært smittsomt, men siden dette er et såkalt artsspesifikt virus, smitter det bare fra hund til hund. Hundene får i seg smitten gjennom direkte kontakt hunder i mellom, eller gjennom kontakt med avføringen til en hund som har smitten. Viruset er svært motstandsdyktig og kan overleve lenge i avføring som ligger på bakken.

Symptomer

Parvovirus er et virus som trives i tarmceller. Det angriper celler som deles – derfor er de cellene i tarmene som vokser fort mest utsatt. Disse cellene sitter dypt i tarmen og skade på tarmen som følge av dette viruset gir derfor ofte blodig diaré. Det man merker først dersom hunden er smittet av parvovirus er gjerne heftig oppkast og feber. Etterhvert vil hunden få blodig diaré og evt. blod oppkastet.

Om du har mistanke om at hunden din kan ha parvo bør du ringe dyreklinikken før du går dit, slik at de kan ta forholdsregler for å unngå å smitte andre.

Kennelhoste eller parainfluensa hos hunder er en svært smittsom luftveisinfeksjon som forårsakes av et parainfluensavirus. I seg selv en selvstendig infeksjon, men som gjerne forårsaker flere infeksjoner. Samlet kalles disse kennelhoste. Vaksine gir god beskyttelse, men er ikke 100% effektiv.

Symptomer

Tørr, langvarig hoste som ofte ender med at brekker seg, og det kommer ofte opp litt slim. Hosten kommer spontant og utløses gjerne av aktivitet, opphisselse eller et lett trykk på luftrøret. Noen ganger kan hunden få feber, virke slapp og nedstemt eller ha noe neseutflod. Den kan minne om kikhoste hos barn, og ble da også tidligere kalt hundekikhoste. Sykdomme gir vanligvis ikke varige mén.

Leptospirose er en bakteriell sykdom (forårsaket av varianter av Leptospira interrogans bakterien) som kan trenge gjennom uskadet hud, og dermed smitte ved for eksempel bading i vann forurenset med urin fra syke dyr. Bakterien kan også forårsake alvorlig sykdom hos mennesker.

Symptomer

Vanlige symptomer hos hund er oppkast, diaré og generelt nedsatt almenntilstand, og uten behandling kan sykdommen være dødelig. Sykdommen behandles med antibiotika for både hund og menneske.

Hos mennesker kan hjernehinnebetennelse, lever- og nyresvikt forekomme. Langvarig tretthet og hodepine i rekonvalesensperioden er vanlig.

Årsak

En rekke forskjellige dyr kan være bærere bakterien. Gnagere er den vanligste smittekilden, men bakterien kan også finnes hos storfe, gris, hest og piggsvin. Bakterien er dessuten påvist hos hund og viltlevende rotte i Norge.

Mennesker smittes vanligvis via drikkevann, eller ved å bade i vann som er forurenset av urin fra smittede dyr. Bakterien kan også smitte direkte fra dyr til menneske, men smitter ikke fra person til person. Den kan smitte gjennom intakt hud.

Kilde: HelseNett (Rabies - hundegalskap)

Rabies, også kalt hundegalskap, er en infeksjon av rabiesvirus som kan opptre hos pattedyr. Den kan overføres til menneske på flere måter, men som oftest skjer det via spytt ved bitt fra en smitteførende hund. Smitte ved at virusholdig spytt kommer på slimhinner forekommer i sjeldne tilfelle. Virus kan ikke overføres gjennom hel hud.

Forekomst

Rabies forekommer i de fleste land i verden. Rev er den vanligste smittebæreren i Europa. Skandinavia (unntatt Svalbard), de britiske øyer, den iberiske halvøy, enkelte andre øyer, Australia, New Zealand og Antarktis er for tiden rabiesfrie. I Norge har det ikke vært registrert rabies siden første halvdel av 1800-tallet.

Inkubasjonstid

Fra smitte til sykdommen bryter ut tar det vanligvis 2-8 uker, men ved stor smittedose kan det gå fortere, og i sjeldne tilfelle kan det ta år. Hvis ikke viruset straks vaskes ut av såret og behandling settes i gang, vil det formere seg og følge nervebanene til hjernen og ryggmargen og føre til hjernehinnebetennelse (meningokokk).

Symptomer

Et symptom er overfølsomhet og frykt for vann. Sykdommen begynner med smerter eller ubehag rundt stikkstedet, feber, hodepine og sykdomsfølelse. Deretter følger uro og angstanfall, krampeanfall og ofte perioder med voldsom (aggresjon) oppførsel. Mellom anfallene er pasienten klar og orientert. Hvis pasienten ikke dør under krampeanfallene, utvikles etterhvert koma og lammelser. Sykdommen varer sjelden mer enn 4-5 dager og er alltid dødelig.

Vaksine

Det finnes effektive vaksiner mot rabies i dag, og dette er en av de tre sykdommene det stilles krav om at hund og katt skal være vaksinert mot før innførsel/tilbakeførsel til Norge. Vaksiner mot rabies og leptospirose finnes også som kombinerte vaksiner. Kontakt veterinæren din for detaljer.

Smittsom leverbetennelse (HCC) eller virushepatitt hos hunder forårsakes av et såkalt adenovirus som angriper leveren, men det forekommer heldigvis sjelden i Norge. Viruset smitter ved direkte kontakt eller gjennom avføring, urin og spytt. Sykdommen er ikke særlig utbredt i Norge i dag, fordi så mange hunder vaksineres. Vaksinen er svært effektiv. Vaksine gir effektiv beskyttelse (søk råd hos veterinær).

Symptomer

Hunden får høy feber, buksmerter og ofte oppkast og diaré. Hos enkelte hunder leder infeksjonen raskt til døden. Andre hunder kan få en lettere variant der den karakteristiske «blåfargingen» av hornhinna kan være eneste symptom.

Valpesyke eller distemper er en svært smittsom sykdom hos hund og andre rovdyr som forårsakes av et såkalt paramyxovirus. Sykdommen er en av de mest alvorlige virussykdommene hos hunder - med en dødlighet på ca. 50-90%. Valper under 6 mnd er mest utsatt, men sykdommen kan ramme hunder i alle aldere og ha fatale følger. Vaksine forebygger (snakk med veterinær).

Forekomster

Sykdommen forekommer sjelden i Norge fordi vi vaksinerer. Det har vært større og mindre utbrudd av sykdommen i våre naboland. I 1994/1995 døde bl.a. flere hundre hunder av valpesyke i Finland.

Symptomer

Få dager (4-7 dager) etter smitte får hunden høy feber uten andre tegn på sykdom. Etter et par dager med feber blir gjerne temperaturen normal igjen, og vil holde seg slik i 1-2 uker. Deretter kommer en ny temperaturstigning, samtidig som hunden får betennelse i øynene (konjunktivitt) med utflod og utflod fra nesen. Hoste, diaré, oppkast, manglende matlyst, dehydrering (uttørring) og vekttap er også vanlige symptomer hos hunder med akutt valpesyke. Ofte får de også sekundære bakterieinfeksjoner.

Hunder kan også utvikle senskader, som muskelrykninger, kramper, ukoordinerte bevegelser, unormale fryktreaksjoner og blindhet. Ofte opptrer slike nervøse symptomer flere uker eller måneder etter at hunden er kvitt de akutte symptomene. Selv etter milde former kan det oppstå neurologiske senreaksjoner. I mange tilfeller må hunden da avlives.

Coprophagia er i realiteten en teknisk terminologi for å beskrive at hunder spiser avføring. Dette fenomenet har vært studert av en rekke forskere uten at de har funnet et definitivt svar på problemet. Coprophagia kan føre til akutt diaré og evt. også alvorlige sykdommer dersom avføringen inneholder smittestoff.

Årsak

Ernæringsmessige behov kan være en årsak hos noen hunder, men helt klart bare hos et fåtall. For andre kan det rett og slett være kjedsomhet eller en spiseforstyrrelse som er årsaken, uten at noen har klart å dokumentere dette med noen grad av sikkerhet heller. Det kan også ha med genetikk å gjøre, i den grad at (ville) tisper jo gjerne spiser avføringen til valpene sine, for derigjennom å skjule de for eventuelle predatorer.

Noen mener også at tilstanden kan ha sammenheng med andre sykdommer, som f.eks pankreatit, problemer med bukspyttkjertelen, infeksjoner i tarmkanalen, en for fettrik diett m.m.

Vi kan vel også slå fast at hunder på en eller annen måte finner avføring attraktivt å spise (i noen sammenhenger), ellers ville de ikke spist det.

Løsning

Den beste måten å løse problemet på er naturligvis å hindre hunden tilgang til slik avføring. Et alternativ kan være å lufte hunden i bånd, slik at du kan kontrollere hva den får tilgang til. Noen hunder lærer også at det å spise avføring gir dem oppmerksomhet, fordi du reagerer. Det kan derfor også være en løsning å «lære» hunden at det å spise avføring umiddelbart fører til noe negativt (f.eks. å måtte gå i bånd eller noe lignende).

Fedme eller overvekt hos hunder er en klinisk tilstand som kan lede til flere alvorlige livsstilslidelser. Omkring 20-30% av norske hunder lider av overvekt. Til sammenligning ble det gjort en stor studie i Mellom-Europa for noen år siden, og der konkluderes det med at kun ca. 3% av hundene var undervektige.

Grensen for fedme

Det er naturligvis flere grader av overvekt, men generelt sett kan man si at hunder som veier 15% eller mer enn sin antatte normalvekt (idealvekt for størrelsen) lider av fedme (overvekt utover hva som kan regnes som forsvarlig). Slik overvekt er ikke bare direkte helsefarlig, men må også kunne karakteriseres som dyreplageri.

Den enkleste måten å vurdere dyrenes ernæringstilstand på er å la hånden gli over ribbena. De skal kunne føles lett. Ved overvekt vil ribbena være vanskeligere å identifisere. Ser man hunden ovenfra, skal kroppen smalne inn bak ribbena, og den skal ikke ha valker ved halerota.

Bivirkninger av overvekt

Overvekt fører bl.a. til at dyr rammes lettere av sykdommer og har en kortere levetid enn dyr med normalvekt. Likeledes minsker gjerne dyrets livsglede, aktivitets- og prestasjonsnivå, samt eierens utbytte av dyret som sådan.

Overvekt vanskeliggjør dessuten ofte annen behandling og øker risikoen for å lettere få flere alvorlige sykdommer og lidelser. Her kan nevnes sukkersyke (diabetes mellitus), kroniske leddskader og ryggskader, hjerte og lungesykdommer, leversykdommer, kreft, magedreining m.m. Det medfører dessuten økt risiko ved anestesi og kirurgi, økende følsomhet for varme, trøtthet, dårlig kondisjon og dårlig humør.

Årsaker til overvekt

Dyr blir helst fete fordi kroppen får for mye tilført energi over tid. Noen raser kan dessuten være arvelig disponerte for fedme, men dette er ingen grunn for at de skal behøve å bli fete. Nyere forskning viser dessuten at valper som tilføres for store mengder energi i oppveksten, lettere får skader og defekter på skjelettet enn andre hunder. Dette gjelder spesielt for store raser. Eldre og kastrerte hunder har dessuten gjerne lavere forbrenning, slik at energibehovet reduseres.

Stoffskifte og hormonrelaterte årsaker ser man av og til. I noen tilfeller kan fedme skyldes for liten produksjon av thyroxin og for høy produksjon av cortisol (hyperadrenocortisisme, også kalt Cushing syndrom). Da vil hunden ofte være svært rolig, røyte mye og bli tynn i pelsen. Om thyroxinmangel er problemet fryser gjerne hunden lettere og vil derfor søke seg til varme steder. Thyroxinmangel kan diagnostiseres ved blodprøve hos veterinæren.

Slanking

Om hunden er mer enn 15% overvektig bør slanking kun skje i samråd med veterinær. Generelt sett kan man imidlertid si at det er ideelt å tape ca. 2% av kroppsvekten pr. uke.

Innbilt svangerskap hos hunder er en psykisk tilstand (hormonell ubalanse) som er arvelig belastet og inntreffer etter en løpetid. Tilstanden kalles av og til også fantomsvangerskap. Alle ikke-drektige tisper gjennomgår i virkeligheten et innbilt svangerskap, men det gir seg større og mindre utslag.

Årsak

Årsaken ligger trolig nedarvet i hunden fra den gang den levde i vill tilstand. Da var det bare alfatispen i flokken fikk parre seg og få valper. De andre tispene var klare til å ta over i fall alfatispen skulle falle fra eller fikk så store kull at hun ikke rådde med alle selv. Vi kan faktisk fortsatt se dette mønsteret hos ville hunder.

Tilstanden skyldes et hormon (progesteron) som dannes i eggstokkene. Hos de fleste dyrearter stiger dette hormonet i blodet kun under drektighet, men hos hundetisper stiger progesteronet uansett om de er drektige eller ikke. Det er dette som fører til at noen tisper får innbilt svangerskap.

Symptomer

Tispa endrer gjerne karakter etter løpetiden. Hun begynner kanskje å spise mer og/eller hund begynner å «forberede» seg på å få valper gjennom sine fysiske gjøremål. Det er ikke uvanlig at hun «adopterer» ting (ei spesiell leke elkler noe annet) og begynner å stelle med denne. Pattene kan også begyne å vokse, og hun kan få en viss melkeproduksjon.

Løsning

Om tispa har adoptert noe bør du fjerne dette fra henne, siden en slik surrogatettilstand vil kunne føre til at tilstanden drar ut i tid. Du kan også forsøke å gi henne en mindre fett- og proteinrik kost. Gå turer og holde henne i aktivitet kan også bidra til å fjerne oppmerksomheten hennes vekk fra surrogatettilstanden.

Søk veterinær

Det hender at tispene får brystbetennelse ved slike tilstander, så det er viktig å holde øye med pattene. Symptomer på dette er at pattene blir harde, røde og varme. Får dette lov til å utvikle seg får kan hu få feber og bli svært syk. Da må du ta kontakt med veterinær så snart som mulig. De kan også foreskrive reseptpliktig middel som er effektivt for å stoppe melkeproduksjonen.

Livmorinfeksjon eller pyometra er mest vanlig hos eldre og middelaldrene tisper og forekommer i 2 varianter, åpen og lukket. Sistnevnte er en kritisk tilstand som må behandles snarest.

Tispa kan også rammes av mukometra, slimfylt livmor, endometritt, betennelse i livmorveggen, og cystisk endometriehyperplasi, væskefylte blemmer i og fortykning av livmorveggen. Disse tilstandene kan opptre alene eller som forløper til livmorinfeksjon.

Symptomer

Åpen pyometra

Symptomene kan variere. I mange tilfeller kan en se at puss kommer ut av kjønnsleppene på tispa. Det kan også være et tegn om tispa slikker seg hyppigere enn vanlig. Behandles med antibiotika og hormoner.

Lukket pyometra

I alvorlige tilfeller er livmorhalsen lukket slik at pusset ikke kommer ut. Sløvhet, økt tørst og urinering er vanlige symptomer. Inkontinens og endret adferd kan forekomme. Kanskje også svak feber, 39,5 °C eller noe høyere. Normaltemperaturen for hunder er mellom 38 og 39 grader. I slike tilfeller haster det med å komme til veterinær. Fjerning av livmor og eggstokker er trolig beste (sikreste) løsning på problemet.

Forebyggende tiltak

Sterilisering i ung alder forebygger mot både pyometra og jurkreft.

Magedreining hos hund er en akutt livstruende tilstand som krever øyeblikkelig hjelp av veterinær. Den omfatter utvidelse (dilatasjon) og dreining (torsjon, 90-360 grader m/klokka sett bakfra) av magesekken.

Symptomer

Symptomene er gjerne typiske. Hunden blir akutt dårlig, buken blir spent og bukomfanget forstørres. Man kan høre gasslyder om en banker på den utspilte buken. Klemmer man på buken, viser hunden tydelige tegn på smerte. Hunden er ofte svært urolig og prøver å innta stillinger som gjør det lettere å puste. Den brekker seg, men ingen ting det kommer opp.

Tilstanden kan raskt forverres. Hunden kan få åndenød og puster svært raskt med åpen munn. Den får gjerne bleke slimhinner, uregelmessig hjerteaksjon og svak, rask puls. Til slutt vil hunden kunne gå i sjokk og dø.

Årsak

Lidelsen er mest vanlig hos store hunderaser, og da spesielt store raser med dyp brystkasse og opptrukket buk (f.eks. mynder). Middelaldrende og gamle hunder ser dessuten ut til å rammes oftere enn unge hunder, men tilstanden kan også oppstå hos de yngre.

Forskerne er ikke sikre på årsaksforholdene. Oftest oppstår lidelsen hvis hunden har spist store mengder fór, og det har vært satt i sammenheng med tørrfór som er gitt tørt. Videre har magedreining lettere for å oppstå hvis man mosjonerer hunden rett før eller etter et måltid.

Druer og dyr

Druer (og rosiner) kan være livsfarlig for hunder, selv om vi ser på de som aldri så sunne for mennesker. Akkurat hvorfor vet man ikke sikkert, men så lite som en rosin eller ei drue kan forårsake død hos små hunder (inntil 5 kg). På den annen side kan noen hunder spise både druer og rosiner uten at de lar seg merke med det. Vanligvis er ikke noen få druer et problem, men det kan altså også få fatale følger.

Løk og dyr

Vanlig løk (kepaløk) (til en viss grad også hvitløk) kan være livsfarlig for tamhunder og tamkatter. Løk inneholder nemlig tiosulfat, som kan føre til hemolytisk anemi (nedbryting av røde blodlegemer) hos disse dyra. Tiosulfatet brytes ikke ned under koking. Mange hundevalper har dødd på grunn av tiosulfat som de har fått i seg via for eksempel barnemat som inneholder løkpulver. Vanligvis er ikke små mengder et problem for voksne hunder, så lenge det ikke gis vedvarende ganger over tid. Da kan selv små mengder være kritiske.

Muse- og rottegift som benyttes i Norge inneholder som regel antikoagulantia (stoffer som forhindrer blodet i å levre seg). De mest brukte forbindelsene er av typen superwarfariner.

Om du mistenker at barn eller dyr (f.eks. katt, hund, og kaniner) kan ha fått i seg denne giften, må du søke lege/veterinær umiddelbart.

Virkningsmekanisme

Superwarfariner kan gi alvorlig forgiftning etter et enkeltinntak. De virker ved å hemme nydannelsen av vitamin K i kroppen. Vitamin K er nødvendig for å danne koagulasjonsfaktorer i blodet, slik at dette kan koagulere/levre seg normalt. Superwarfarinene skilles sakte ut av kroppen slik at den økte blødningstendensen vil kunne vare i flere måneder.

Symptomer

Forgiftning med superwarfariner vil arte seg som en økt blødningstendens. Andre symptomer og tegn, som kan oppstå er som oftest en følge av blødningene.

Tegn på forgiftning viser seg først når allerede dannede koagulasjonsfaktorer er brukt opp. Først etter 1-3 døgn kan man se forandringer på blodprøver. Blødninger kan på dette stadiet være tilstede, men som oftest kommer de senere.

Ved en lett forgiftning vil en påvirkning kun oppdages på en blodprøve. Ved moderate forgiftninger får man bloduttredelser, blod i urin og avføring, tannkjøttblødninger og økt blødning fra små sår og kutt. Ved alvorlige forgiftninger får man indre blødninger, blant annet fra mage-/tarmsystemet og i hjernen.

Behandling

Vitamin K gis som motgift, og det hender at langvarig (opptil flere måneder) behandling er nødvendig.

Kakao og dyr

Kakao og sjokolade kan være livstruende for hunder (trolig også for katter og hester). Kakao og sjokolade inneholder teobromin og koffein, kjemiske stimuli, som sammen med teophyllin hører til gruppen av metyllxanthinalkaloider. Teobromin stimulerer sentralnervesystemet gjennom å frigjøre efedrin.

Teobromin tas opp av leveren hos hunder og katter, overføres gjennom gallen tilbake til tarmen der den starter på en ny runde. I stedet for å kvitte seg med stoffene, fortsetter dyret å forgifte seg selv om igjen og om igjen. Hos mennesker forsvinner stoffene igjen etter ca. 2-3 timer, mot 14-20 timer hos hund og katt.

Efedrin kan bl.a. forårsake økt hjerterytme, hallusinasjoner, alvorlig diare, epileptiske anfall, hjerteinfarkt, innvendige blødninger og til og med brå død. Selv en forholdsvis liten sjokolade kan forårsake død hos en liten hund. Omtrent 30 g kokesjokolade (tilsv. 2 g kakao) pr. kg hund kan være nok til å forårsake en alvorlig forgiftning, så det kan være lurt å kontakte veterinær om hunden har fått i seg sjokolade eller kakao.