HUNDENS LUKTESANS Del 4

Jakt når barometeret stiger!

Vi slapp akkurat da en kaldluft hadde passert. Hvilken jakt vi fikk oppleve! ”Hadde det ikke blitt en god los under slike forhold, hadde det vært noe som er feil med hunden”, kommenterte meteorelogen. Men det var også en snill hare, selv om den gikk uvanlig trangt i blant.

Det hadde vært mildvær et par dager. Natten var mild, temperaturen vekslet mellom + 2 og + 7. Fram til klokken åtte om morgenen var luftfuktigheten konstant 98 prosent. Halv ni begynte det å snø. Luftfuktigheten sank, og ved nitiden målte vi den til 86 prosent. Vinden kjentes plutselig kald, det bet i kinnene. Klokken ti sluttet det å snø, sola tittet fram og luftfuktigheten var nede i 77 prosent. En kaldfront hadde nettopp passert, forklarte meteorologen. Bak fronten steg lufttrykket kraftig, det ble dannet et ”kaldhøytrykk”.

Klokken halv tolv var det strålende vintervær, solen skinte fra en nesten skyfri himmel og temperaturen var blitt – 2,5 grader.

Ideelle forhold

Det er gammel kunnskap at hunden jager bedre når bakken er varm og luften kald. Fordampingen er størst presis når kaldfronten har passert. Da er kontrastene mellom temperaturen i markoverflaten og luften størst. Etter hvert som tiden går avkjøler luften underlaget. Nå gjaldt det å utnytte den godbiten som naturen bød på. Det var forutsetninger for å få en ”kjempelos”.

Klokken tolv slapp vi støveren, men hvor finner en haren midt på dagen; og særlig når det har snødd? I et tett granholt som kalles ”Trekanten” bruker harene å ha dagleie. Uttaket kom i Trekantens østre hjørne. Haren gjorde et par runder inne i tettholtet før losen gikk nordvestover, over et nyplantet område og ned i ”Prestmyra”.

Losen fløt ikke godt i Trekanten. Støveren ble taus gjentatte ganger, men tapene varte ikke lenge. Etter alt å dømme hadde ikke mildværet om natta påvirket snødekket noe særlig. Vi målte temperaturen til mellom – 2 og -3 grader både på bakken og i luften.

Inne i den tette skogen oppstår det en frysebokseffekt. Verken sol eller vind klarer å trenge gjennom den tette barskogen, plantefeltet er alt for stort og trærne står for tett. Temperaturen er stort sett den samme gjennom hele døgnet. Drevforholdene inne i granskogen og utenfor, i det mer åpne terrenget, er altså helt forskjellige. Inne i skogen er fordampingen liten og følgelig er hareduften svak.

Da haren forlot trekanten, gikk losen fint. På snauflata mellom Trekanten og Prestmyra var temperaturen i snøoverflaten i gjennomsnitt + 0,5 grader og lufttemperaturen ca - 2 grader. Vinden i det åpne terrenget var frisk, opp til åtte sekundmeter i bygene. Vanndamp og harevitring fordampet og losen gikk! Etter en knapp halvtime gikk haren igjen inn i Trekanten og hunden fikk problemer på nytt. Etter en kort stund gikk losen ut av Trekanten. Haren løp mot vest og losen gikk jevnt og fint. Smått om senn kom haren tilbake, losen gikk i en stor sving på den store myra øvre del. Etter en og en halv times god los kom haren til posten i vegen og ble felt.

Vi hadde opplevd en utmerket los. Når det gjelder været, er det ideelt å jakte med drivende hund akkurat når en kaldfront har passert.

Når derimot barometeret faller, det vil si når kaldhøytrykket begynner å bli erstattet av et lavtrykk, er forholdet motsatt. Når fuktig, mild luft sveiper inn over en kald snøoverflate opphører avdunstingen. Hareduften bindes hardt til bakken og losen blir hakkete og dårlig.

Utnytt været når du lærer opp støveren.

Jaktføret er som regel best umiddelbart bak kaldfronten. Hvis en er støverjeger, er det all grunn til å høre på værmeldinger og å studere værkart, slike som finns i de fleste dagsaviser.

Fronter er grenseområder i atmosfæren, mellom luft av ulik temperatur. De vanligste frontene er varm- og kaldfronter.

Oppklarning

Felles for begge typer fronter er at de kommer i bakkant av nedbør. Foran en kaldfront kommer et smalt nedbørområde, mens varmfrontens nedbørområde er omfattende og har stor utbredelse.

Når en kaldfront passerer, blir det som regel en meget markert oppklarning. Når nedbøren foran en kaldfront opphører, er det tid for å ta halsbåndet av støveren. Forutsetningene for gode loser er meget gode.

Varmfronter ødelegger jakta

Å jakte hare med støver når en varmfront har passert lønner seg sjelden. I det minste ikke om vinteren. Varmfronten etterfølges av luft som er varmere enn underlaget. Luften avkjøles av markoverflaten, og det fører til at været er skyet og disig eller tåkete. Den nedbøren som forekommer er doggregn. Om vinteren faller duggregn som kornsnø. Varmfrontpasseringen merkes bare ved at den sammenhengende nedbøren opphører.

Hunden har to forskjellige luktesanser!

Ovenfor ganeseilet (den myke delen av ganen), i nesens fremre del, sitter en slimhinnesekk som kalles det Jacobsonske organet. Fra nesen og munnhule går en kanal til slimhinnesekken. I sekken samles seksuelt attraktive luktpartikler fra det motsatte kjønn.

Det Jacobsonske organet er beskrevet hos mange ulike dyrearter. Ved forsøk med smågnagere har det vist seg at om organet opereres vekk eller elimineres på annen måte, avtar den seksuelle aktiviteten dramatisk. For hanndyr kan en si at inngrepet fungerer som kastrering.

De fleste har vel lagt merke til hvordan hannhunder smatter og klaprer med tennene når de kommer i kontakt med løpske tisper. Oppførselen viser at det Jacobsonske organet er aktivisert.

Slimhinnesekken har ingen forbindelse med hundens øvrige lukteorgan. Det Jacobsonske organet er en separat luktesans. Fra slimhinnesekken går separate nervebaner til hjernen.

Mennesket har antakeligvis vært utrustet med organet, men dette er tilbakedannet under utviklingens gang. Forskere har i sjeldne tilfeller kunnet påvise rester av enkelte celler hos mennesket.