Testikkelmangel (Kryptorchisme)
En arvelig sykdom

(av cand.scient. Axel Vermehren)

 

Men hva er kryptorchisme?
Hva er symptomene på kryptorchismen?
Hvordan nedarves kryptorchisme?
Hvordan begrense kryptorchisme?

 

Det er vanskelig å få oversikt over utbredelsen av kryptorchisme. Det foreligger ikke noe statistikk over forekomst av testikkelmangel - hverken i den samlede, registrerte hunde-populasjonen, eller fordelt på de enkelte raser. Man kan imidlertid trygt gå ut fra at denne arvelige anomali finnes hos samtlige raser, om enn i noe varierende hyppighet. Fra svensk side foreligger det en undersøkelse som tyder på en frekvens av 9-10% blant registrerte hunder (i Helsingborg). I noen linjer forekommer det hyppigere enn i andre, og i noen kenneler hyppigere enn i andre. Da de færreste paringer mellom hunder, og spesielt rasehunder, finner sted uten menneskets ønske og kontroll, er det derfor oppdretternes suverene ansvar om hyppigheten av kryptorchisme øker eller avtar.

Kontroll med kryptorchisme krever imidlertid viten. Det eksisterer et stort behov for kunnskap om denne defekt. Dette behov er spesielt viktig å dekke, da det i tillegg til manglende kunnskap, også eksisterer en rekke fordommer og hysteri.

 

Men hva er kryptorchisme?

Ordet er sammensatt av to greske ord: KRYPTO = skjult, og ORCHIS = testikkel. Hannhunder som lider av kryptorchisme har kun en eller ingen testikler i scrotum (pungen). Det betyr imidlertid ikke at hunden mangler testikler, men som ordet "krypto" forteller, er den ene eller begge testiklene skult i bukhulen.

Det er to former for kryptorchisme:
DOBBELTSIDIG (bilateral): Ingen testikler i scrotum
ENSIDIG (unilateral): Kun én testikkel i scrotum.

Testiklene utvikles på fosterstadiet i bukhulen nær nyrene. Like før fødselen befinner de seg i lyskekanalen. Gjennom lyskekanalen beveger de seg langsomt mot scrotum. Normalt vil begge testikler være på plass når valpen er mellom 6 og 8 uker gammel. I enkelte tilfeller kan det gå flere måneder.

Årsaken til at testiklene ikke synker ned er i følge enkelte forskere en endring i hormonbalansen som følge av en arvelig funksjonsfeil i hypofysens forlapp.

I denne forbindelse vil jeg skynde meg å rette på en utbredt misforståelse. Det dreier seg om ordet monorchisme, som i stor utstrekning anvendes synonymt med den ensidige kryptorchisme. Monorchisme har ingenting med kryptorchisme å gjøre. Ordet betyr riktignok en testikkel, men refererer til det fenomen at det kun er dannet én testikkel hos hunden, i motsetning til den ensidige kryptorchide tilstand, hvor den andre testikkelen sitter gjemt i bukhulen, Monorchisme oppstår når fosterutviklingen går feil og det utvikles kun en testikkel. Dette avvik er ikke arvelig.

Spørsmålet blir dermed: hvordan kan vi skjelne mellom monorchisme og ensidig kryptorchisme? Det kan man faktisk normalt ikke. I heldigste fall vil en kyndig veterinær ved palpation (beføling) langs lyskekanalen kunne merke den skjulte testikkel (hvis den vel og merke er tilstrekkelig utviklet) og dermed konstatere en ensidig kryptorchisme. Dersom han ikke finner noen testikkel vet man imidlertid ikke noe sikkert. Begge muligheter er til stede.

 

Hva er symptomene på kryptorchisme?

Hannhundens sæd dannes og oppbevares i testiklene. Sæden er kun levedyktig i den litt lavere temperatur i scrotum. Testikler i bukhulen kan også danne sæd, men denne dør på grunn av den høyere temperatur i kroppen. Derfor er dobbelsidig kryptorchide hunder sterile, mens de ensidig kryptorchide hunder er fertile (forplantningsdyktige).

Hvis man søker i litteraturen om emnet, vil man, spesielt i eldre kilder, finne at kryptorchisme også kan medføre psykiske defekter. I boken "Hvordan hjelper man sin syke hund?" skriver dr. H. Stöhr under symptomer: "Kryptorchide hunder viser ofte en sterkt økt kjønnsdrift som kan gi seg generende uttrykk, spesielt hvis det er snakk om en stuehund. Kryptorchisme kan videre være årsaken til at dyrene streifer, er biske osv."

Videre er det fra veterinærhold bekreftet at testikler i bukhulen er tilbøyelige til å danne svulster (især i forbindelse med de Sertoliske celler). Denne tilstand kan være koblet med hormonforstyrrelser, som gir hunden et feminint preg. Det kan også gi et ustabilt temperament eller andre prsykiske abnormiteter.

Når jeg nevner disse psykiske og adferdsmessige symptomer, er det kun for å gjøre informasjonen fullstendig. Normalt viser kryptorchide hunder overhode ingen adferdsavvikelser, hundene fremstår som helt normale og er fullt ut velegnet som familie- og brukshunder som alle andre hunder.

 

Hvordan nedarves kryptorchisme?

Det har i mange år vært diskuttert blant forskere om kryptorchisme skyldes en gen-defekt, det vil si om den er arvelig. I dag hersker det så godt som ingen tvil om at kryptorchisme er arvelig. Nå debatteres det kun om hvordan den nedarves. Husdyrgenetikere fra flere land, deriblant prof. O. Venge fra Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole, finner det sannsynlig at man står overfor en enkel, recessiv nedarving. Ved "enkel" menes at det kun medvirker ett enkelt gen-par. Hvis det ene arveanlegg (gen) i et genpar ikke synes på hunden på grunn av det andre arveanlegget, sies arveanlegget å være recessivt. Det andre gen betegnes som dominerende.

Når en hundevalp dannes, mottar den halvparten av sine gen fra moren, den andre halvparten fra faren. Tispen bidrar derfor like mye til kryptorchisme som hannhunden, selv om sykdommen kun kommer til uttrykk hos hannhundene. Foreldrene kan kun bidra med ett enkelt gen hver, som ved befruktningen automatisk danner et par. Hvis kun det ene av disse genene (uansett om det kommer fra faren eller moren) er et anlegg for kryptorchisme, blir valpen fremdeles normal fordi anlegget er recessivt. Det kreves to "defekte", recessive gen, ett fra hver av foreldrene, for at sykdommen skal slå igjennom.

Nedenfor er skjematisk vist noen eksempler på paringsresultater etter foreldre med anlegg for kryptorchisme.

K = normalt, dominerende anlegg
k = defekt, recessivt

Når foreldrene danner kjønnsceller (egg- eller sædceller) glir genene i samtlige genpar fra hverandre og går til hver sin egg- eller sædcelle. Kjønnscellene har derfor kun halvparten så mange gener som vanlige celler. Ved befruktningen møtes gener med bestemte egenskaper fra sædcellen tilsvarende gener fra eggcellen og danner igjen et par.

 

Hvordan begrense kryptorchisme?

Dette spørsmål er teoretisk lett å besvare. Hvis man vil ha bort kryptorchisme, må all avl med (ensidig) kryptorchide hannhunder unngås, det samme gjelder kullsøsken til kryptorchide hanner. Videre må man utelate samtlige foreldre til valpekull der det har vært en kryptorchid hannvalp. Det er viktig å få fjernet bærerne av defekte gener fra avlen.

Det som gjør avlsarbeidet spesielt vanskelig for oppdretterne er at bærere med "skulte" recessive gener framstår som normale hunder. Videre at tisper kan være dobbeltbærere og - ifølge sakens natur - framstå som normale. Man må derfor så og si avle i "blinde", og man har først mulighet for å ta dyr ut av avlen når det fremkommer kryptorchisme i avkommet.

Men en ting er teori, noe annet er praksis. De fleste oppdrettere følger ikke ovenstående fremgangsmåte. Alminnelig praksis er, at har en paring mellom to hunder gitt kryptorchide avkom, så unngår man å gjenta denne paring. Man forsøker å finne en annen partner som ikke tidligere har vist seg som bærer. En bærer kan imidlertid være i besittelse av fremragende avlskvaliteter som går tapt om den fjernes fra avlen.

Sett ut fra et avlshygienisk synspunkt er kryptochisme en arvelig defekt som naturligvis bør fjernes så raskt som mulig. For mange oppdrettere er imidlertid kryptorchisme kun en kynologisk feil på lik linje med et skjevt øre, en manglende tann, feil haleføring og liknende. Enkelte oppdrettere har derfor også forsøkt, ved operativ eller medisinsk behandling, å få testiklene på plass i scrotum hos en kryptorchid hannhund. Dette kan i visse tilfeller lykkes. Hvis det er snakk om dobbeltsidig kryptorchisme er hundens sterilitet imidlertid uendret. Det sæddannende vev er ødelagt og kan ikke dannes igjen. Den ensidige kryptorchide hann, som ved et kunstig inngrep får den skjulte testikkel på plass, er naturligvis fortsatt fertil, men fremstår nå som normal. Den vil, hvis den anvendes i avlen, fortsatt gi sine defekte anlegg videre til sine avkom.

Kennelklubbene har, for å begrense kryptorchisme, vedtatt at kryptorchide hunder ikke kan delta på utstillinger. Videre kan avkommene til en kryptorchid hann ikke registreres. Utover dette har flere spesialklubber innført egne restriksjoner.

Da kryptorchide hunder som oftest er like normale psykisk og adferdsmessig som andre hunder, og derfor i praksis like velegnet til bruksarbeid, har Dansk Kellel Klubb gitt disse hundene adgang til lydighetsprøver.

Jeg har med denne artikkel forsøkt å bidra til informasjon om en av de mange anomalier som finnes hos våre hunder. Det som må unngås er hysteri og usakelig snakk, noe man dessverre hører hver gang en ny sykdom brer om seg. Hysteri, fordommer og usakeligheter er skadelig og kan hemme den saklige og fornuftige debatt. Jeg takker prof. O. Venge for vennlig assistanse og gjennomlesning av disse linjer

Axel Vermehren

Kilde:  http://www.polarhund.no